Rengjøring og desinfeksjon av drikkevannstanker
Situasjonen hvor det er desidert størst risiko for å gå tom for drikkevann om bord på et offshore fartøy er når drikkevannstankene skal vedlikeholdes. Det er som regel enten to eller tre drikkevannstanker om bord, og man ender opp i en ekstremt sårbar situasjon når man tar en av dem ut av drift. Ved å ha en god plan kan man redusere risikoen for vannmangel og gjerne demobilisering og nedstenging av produksjon betraktelig.
Lagertankene
Forberedelse
Hvor mange bor om bord? Hvor mye vann har vi i reserve? Hvor lenge klarer vi oss med vannreserven før vi går tom for vann? Det er viktig å huske på at dusjing, vaskemaskiner, oppvaskmaskiner og toaletter bruker mye vann. Mange tenker at «vi klarer oss fint uten drikkevann, vi har jo flaskevann om bord!». Hvor lang tid tror du det tar uten vannforsyning til toalettene før forholdene om bord blir ganske usiviliserte? Hvordan er tilgangen på vann? Kan man produsere eget ferskvann fra sjøvann? Er det mulig å bunkre vann fra forsyningsbåt?
I noen tilfeller kan det være lurt å gjennomføre desinfeksjonen av drikkevannstankene ved ned mot 5 mg/l, slik at man har mulighet til å benytte vannet som drikkevann dersom noe uventet skulle skje under vedlikeholdet av tankene, eller med tilgangen til vann. Vannproduksjonsenheter som evaporator eller omvendt osmose kan svikte. Tekniske problemer om bord forsyningsbåt eller dårlig vær kan gjøre det umulig å motta rent vann fra båt.
Det er kritisk at kun rent utstyr og verneutstyr benyttes under vedlikehold i drikkevannsystemet. Det har vært flere tilfeller hvor gjenglemt utstyr som filler, t-skjorter og lysstoffarmatur(!) har forårsaket store problemer med drikkevannskvaliteten etter tankrengjøring. Høytrykkspyleren som brukes bør kun brukes til drikkevannstankene. Det gjelder også eventuelle nedsenkbare pumper eller sugeslanger. Det er en veldig dårlig idé å bruke den samme lensepumpen som akkurat ble brukt for å suge ut de siste restene fra septiktanken.
En bør også være innstilt på at eventuelt malingsbelegg i tankene må utbedres. Tanken vil under gode forhold da være ute av drift i cirka en uke. Fyller man opp tanken før malingen er skikkelig herdet, kanskje fordi man feilberegner herdetid på grunn av altfor kaldt stål, kan man risikere at tanken er ute av drift i lang tid. I noen tilfeller blir ikke vannkvaliteten god før tanken sandblåses og males på ny.
Inspeksjon og rengjøring
Når planen er lagt og alt er klart begynner man ved å tømme tanken fullstendig for vann. Alt må ut. Finnes det ikke dreneringsmuligheter må vannet pumpes ut.
Når tanken er tom, skal den inspiseres. Det første vi ser da er hvor skittent det er. Hvor mye slam det er på tankens bunn og innvendige flater. Basert på tankens tilstand skal det vurderes hvorvidt tanken rengjøres ofte nok. Er det svært mye sedimenter bunnen og belegg på alle overflater er det klart at tanken burde ha vært rengjort før. Ideelt sett bør tanken rengjøres før det blir uhygienisk.
Tips: Husk å ta mye bilder!
Når tankens tilstand er godt dokumentert kan rengjøring begynne. Det må selvsagt brukes vann med drikkevannskvalitet for å rengjøre tanken. Innretningens servicevann, tekniskvann eller lignende som kanskje forsyner høytrykksvasksystemet kan være forurenset av både bakterier og hydrokarboner. Bakteriene vil bli fjernet under tankens påfølgende desinfisering mens hydrokarbonene vil forbli. Olje i drikkevannsystem kan skape problemer i lang tid og det er ofte svært vanskelig å spore problemets opprinnelse i etterkant.
Overflatene spyles med høyt trykk. Noen ganger vil det være nødvendig å bruke rengjøringskjemikalier.
«Det er ikke lenger krav om at såper skal være godkjent av Mattilsynet, men det er et krav om at det ikke skal være noe farlig i vannet når rengjøringen er ferdig. Det betyr i utgangspunktet at man kan vaske med hva man vil, så lenge man kan dokumentere at det ikke finnes helseskadelige stoffer i vannet når rengjøringen er ferdig.»
Biofilm farget hvit av ufullstendig herdet sinkbasert maling.
Bunnfall i drikkevannstank som kun mottar vann bunkret fra land. Dette vannet har høyere innhold av organiske forbindelser sammenlignet med vann produsert fra sjøvann.
Det er også ofte nødvendig å skrubbe tankene med stive børster. Alt vaskevann og såpe må selvsagt fjernes fra tanken.
Etter rengjøring skal tanken inspiseres for å vurdere om rengjøringen har vært grundig nok. Ikke vær redd for å si ifra dersom det ikke er godt nok! Ta masse bilder for å dokumentere at tanken er fri for ALT bunnfall og eventuell biofilm.
Tilstanden til tankens beskyttelsesbelegg vurderes også. Vær spesielt på vakt etter groptæring.
Merk: Ved omfattende rustangrep hvor mer enn 3 % av overflatebelegget har rustgjennomslag og rusten er spredt (er ikke lokalisert noen få steder i tanken), bør belegget totalfornyes.
Illustrasjon som viser hvor mye 3% av en flate faktisk er.
Groptæring
Groptæring er en form for ekstremt lokal korrosjon som fører til dannelse av små hull i metallet. Drivkraften for groptæring er depassering av et lite område, som blir anodisk, mens et ukjent, men potensielt stort område blir katodisk, noe som fører til veldig lokal galvanisk korrosjon. Korrosjonen trenger inn i massen av metallet, med en begrenset diffusjon av ioner.
https://www.nace.org/resources/general-resources/corrosion-basics
https://www.nace.org/resources/general-resources/corrosion-basics/group-1/pitting-corrosion
—
Desinfeksjon
Når tankens tilstand, enten hygienemessig eller beskyttelse mot korrosjon er tilfredsstillende, skal den desinfiseres. Dette kan gjøres på forskjellige måter men den mest forutsigbare og stabile metoden går ut på å fylle hele tanken med vann tilsatt hypokloritt samtidig som tankens innhold sirkuleres gjennom pumper og tilbake på tanken. Dette sørger for god og jevn innblanding av hypokloritt i vannmassen og forhindrer at hypokloritten synker mot bunnen. Hypokloritt er tyngre enn vann og vil synke til bunns dersom vannet blir stillestående.
Når tanken er full av vann og desinfiserende hypokloritt skal konsentrasjonen av fritt klor måles. Bruk en klorkalkulator for å beregne hvor mye klor du må tilsette tanken. I utgangspunktet bør tanken desinfiseres med 10 mg/l fritt klor i 12 timer.
—
Det finnes enkle og håndholdte målere. Det kan være nødvendig å fortynne prøven ettersom flere instrumenter at et øvre måleområde på 8 mg/l fritt klor. En tar da og lager en blanding av 1/2 rent vann (flaskevann kan brukes dersom det ikke har for mye mineraler) og 1/2 prøve fra tanken. Resultatet man får etter å ha fulgt instrumentets prosedyre ganges da med to for å gi oss konsentrasjonen i tanken. Analysens måleusikkerhet dobles ved en slik fortynning (og økes ytterligere ved større fortynning), men det er ofte den eneste måten å måle høyere verdier.
Noter resultatet. Tanken skal nå stå isolert i 12 timer, helst med mest mulig turbulens på vannet.
Etter 12 timer måles igjen konsentrasjonen av fritt klor. Et eventuelt fall i konsentrasjon skyldes at de reaktive klorforbindelsene har reagert med organiske forbindelser fra tankens (utilstrekkelig rengjorte?) overflater eller fra vannet som ble brukt til desinfeksjonen. Er fallet i klorkonsentrasjon høyere enn 20% bør tanken desinfiseres på ny etter samme prosedyre. Vannet må da dumpes før et eventuelt nytt forsøk.