Hvordan sørge for trygg bunkring av drikkevann fra et forsyningsfartøy
Alle offshore innretninger skal ha mulighet til å ta imot drikkevann fra et forsyningsfartøy.
Bunkring av vann er en enkel prosess rent mekanisk, men fra et hygienisk perspektiv er det mange faktorer man må ha kontroll på for å unngå forurensing.
Og det er det mange gode grunner for. Hvert år blir det nemlig registrert flere tusen mat- og vannbårne sykdomstilfeller i Norge. Dette leder til mellom 30 og 70 utbrudd, men dette er bare toppen av isfjellet. Mange syke går ikke til lege, noe de vanligvis heller ikke har behov for. Legen tar heller ikke alltid prøve av pasienten, og sykdomstilfellet blir følgelig ikke registrert. Disse premissene gjelder både offshore og på land.
Husk dette før bunkring:
Fra et mikrobiologisk synspunkt er det anbefalt at bunkring skjer til tomme drikkevannstanker. Holder man på å gå tom for drikkevann er det kanskje ikke så lurt å dumpe den resterende vannmengden før man prøver å bunkre nytt.
I alle offshore (lukkede) drikkevannsanlegg tilsettes klor i forbindelse med bunkring for å ta liv av bakterier, parasitter og virus og dermed sikre rent vann til forbrukerne.
Det kan være lurt å gjennomføre en sjekk av klordoseringsanlegg i god tid før planlagt bunkring. Dette er spesielt viktig dersom det er lenge siden sist det ble bunkret. Klor er svært korrosivt og kan virke ødeleggende på metall- og plastkomponenter i klordoseringsanlegget. Kontroller at pumpen starter og stopper slik den skal.
Sjekk holdbarheten på klorløsningen du har tenkt å bruke. Se grafene for sammenhengen mellom klorens konsentrasjon, lagringstid og lagringstemperatur.
Bruk en klorkalkulator for å finne ut hvor mye klor du skal dosere. Ta i litt ekstra i henhold til grafen ovenfor. Vær også oppmerksom på at vann fra land inneholder mye oppløst organisk stoff som vil binde seg til klor. Du må derfor ofte beregne å dosere dobbelt så mye klor for å få ønsket restklor etter endt bunkring. Vi sier i slike tilfeller at “vannets klorbehov er på 50 prosent”.
Sjekk at utløpet på tanken det planlegges å bunkres til er stengt. Det skal ikke være mulig å bunkre drikkevann til den tanken som forsyner ledningsnettet. Tanken skal stå isolert inntil det kan verifiseres at bunkringen har vært vellykket.
Merk: Sjekk at ventilen mot drikkevannsystemet er stengt og at spyleventil på bunkringsstasjonen er åpen.
Husk dette under bunkring
Sjekk med forsyningsfartøyet om hvor mange tanker de har tenkt å levere drikkevann fra fordi det må tas en prøve fra hver tank forsyningsfartøyet har tenkt å levere vann fra.
Bunkringsslangen kobles til og systemet gjennomspyles med fullt leveringstrykk i tre minutter. Ventilen på spylingsrøret strupes ved behov og en prøve tas fra prøvetakingsventilen. Prøven skal analyseres for pH, konduktivitet, fargetall, utseende, lukt og smak
pH
pH-verdien fra bunkret vann varierer lite, og det er ikke vanlig å finne avvik her. pH-verdien skal være mellom 6.5 og 9.5.
Konduktivitet
Vannets konduktivitet påvirkes av saltinnhold og er derfor en indikasjon på hvorvidt vannet kan ha blitt forurenset av sjøvann under overføring fra land til båt, under transport ut til installasjonen eller under bunkring. Kravet er at konduktiviteten ikke skal være endret sammenlignet med hva den var da vannet forlot vannverket på land!
Fargetall
Fargetall er ikke en subjektiv vurdering og må ikke forveksles med vannets utseende. Farge måles ved hjelp av en fargetallsmåler – et fotometer eller spektrofotometer. Vannets fargetall er et mål på hvor mye oppløst organisk stoff det er i vannet. Høyt innhold av oppløst organisk stoff vil gi bedre vekstvilkår for bakterier, høyere klorbehov, større risiko for uønskede biprodukter fra klor og lavere desinfeksjonseffekt gjennom UV-anlegget. Vannets fargetall varierer mye fra vannverk til vannverk. Overflatevann har generelt høyt fargetall og vann fra vannverk på Vestlandet ligger ofte på mellom 5 og 15. Kravet er at fargetallet skal være under 20.
Lukt, smak og utseende
De sensoriske egenskapene til vannet skal vurderes. Det er viktig at dette tas alvorlig. Menneskekroppen er utrolig følsom, og det er faktisk mulig å smake/lukte enkelte hydrokarbonforbindelser ned på mikrogramnivå.
Dersom drikkevannet aksepteres kan bunkringen begynne og vannet kan føres ned til lagertanken sammen med biocid, som oftest er det snakk om klor (hypokloritt) på norsk sektor. Det er viktig at kloret doseres inn sammen med vannet. Klor løses dårlig i vann og vil synke til bunns i tanken dersom det tilføres i etterkant. En vil da få en uønsket høyere klorkonsentrasjon i bunnen av tanken.
Er noen av de målte egenskapene utenfor kravene er det viktig å avvise vannet. Ved å ta vannet om bord bryter man drikkevannsforskriftens §5 og man risikerer i ytterste konsekvens å forurense systemet med mulig helsefarlige stoffer.
Husk dette etter bunkring
Tanken skal stå isolert i 30 minutter før en prøve tas og testes for biocid-innhold. Ved bruk av klor skal konsentrasjonen ligge mellom 0.1 og 0.5 mg/l. Om mulig, la tanken stå med sirkulasjon mens den er isolert.
Klorinnholdet vil synke over tid. Er det for lite klor i vannet må det tilføres mer før en ny prøve tas etter 30 minutter.
Loggfør alle resultater og observasjoner. Dette gjør det lettere neste gang dere skal bunkre vann og kan lette eventuelt fremtidig feilsøkingsarbeid!
